Boston City

Hei!

Dette innlegget blir bare en kjapp bildeoppdatering fra Boston turen vi hadde på søndag. Det var utrolig gøy og jeg koste meg masse. Hadde utrolig bra reisebuddies i tillegg.

 Frokost

 Busstur

 Giulia, Melinda og Astrid

 Med en "Trolley" kom vi oss rundt i Boston.

 Quincy Market, en svær mathall.

 

Ble ikke så mye shopping, men noe ble det. 

Hadde en veldig bra dag. Byen er egentlig ganske liten, så man rekker og se mye, men dessverre ikke alt man vil se. Jeg for ta turen til Boston igjen en annen gang. Innlegg fra min første baseballkamp kommer :) 

Dag 2 + bursdag

Beklager dårlig oppdatering. Sånn er det å ha travle dager fra kl 08:00-22:00 hver dag. Er ikke mye rom til  sette seg på rommet og oppdatere dere, dessverre. Nå skal jeg ikke bare skylde på lite tid, for har man lyst har man tid, men jeg er ikke sånn super gira på å blogge så mye. Så da kommer det helle oppdateringer i dann og vann. Siden siste innlegg har det allerede gått 5 hele dager på camp; en helt vanlig camp dag, en bursdag, en dag i Boston, en dag vi så på en baseball kamp og en strand dag. I dette innlegget kommer det mest fra camp dag 2 og bursdagen min fordi fra Boston er det så mange bilder at jeg tar det i et innlegg for seg selv, der vil jeg også putte inn bilder fra baseball kampen, og fra stranda hvis jeg har noen.

Dag 2 og 3 på camp var en helt vanlige camp dager med skole, aktiviteter, måltider og kvelds aktivitet. Har ikke så mange bilder fra dag 2, for dagen gikk i ett og det var ikke så veldig mye som skjedde som var verdt å ta bilde av.  Dag 3 har jeg flere bilder fra. Kvelds aktiviteten denne kvelden var volleyball turnering. Mitt high school team heter Franklin Thunder. Jeg har kanskje glemt å fortelle det, men første dagen ble vi delt opp i forskjellige klasser på forskjellige high schools. Min high school helter Franklin, og klassen min er West. Så jeg går i Franklin West. Uansett, vi hadde volleyball match og vi er så mange at bare et av teamene på Franklin fikk spilt. Vi tapte skikkelig , men det var gøy å se på. I dag spilte jeg, og vi var rimelig dårlige. Mens de andre spilte stod resten av laget og var skikkelig heiagjeng. Utrolig god stemning, og noe jeg vil kalle high school stemning.

Volleyball bilder fra dag 3.

Dag 2 var en helt vanlig dag utenom at jeg hadde bursdag. Det var utrolig rart å ha bursdag så langt unna alle mine nærmeste og jeg kunne til tider føle meg litt ensom, selv med mengder av mennesker rundt meg, men jeg hadde en bra dag uansett. Jeg fikk en bursdagskrone, et hals kjede, et perlesmykke (i plast) og sang da jeg kom på "skolen". Senere sang hele kantinen for meg og jeg fikk en giantisk bursdagskake. Jeg har alltid bursdag midt i sommerferien, så det er første gang jeg har fått sang av andre enn familien. Det tok kanskje litt av med menge mennesker som sang, men koselig var det. Jeg fikk også med et par gaver hjemmefra som var veldig trist å åpne når jeg var her. Klart jeg savner hjem, selv om jeg har det råbra her.

Dette var en kjapp oppsummering fra dag 2 og 3. Boston og resten skal jeg prøve å få laget i morgen, men det kan plutselig ta lenger tid enn tenkt. Ha det bra så lenge!

Dag 1 på camp

Hei alle!

Så bra som denne campen er så har den til og med trådløstnett noe jeg setter stoor pris på. Vi kom oss vel fram til campen etter en tre timer lang busstur fra Boston. Det var sent (ca. 5 om morgenen norsk tid), jeg hadde ikke sovet ett minutt på hele reisen og bussen hadde tidenes kaldeste airconditon. Da vi endelig var fremme ble bagasjen båret opp på rommet. Jeg kom på rom med en utrolig søt jente fra Sveits, jeg er veldig fornøyd med henne. Campen holder til på Norwich College, et område jeg synes er gigantisk, men som i følge amerikanerne her er en liten college. Det er et stort, utrolig pent område, et område det er lett å gå seg vil på.

 Bygningen jeg sover i

Dagen i dag startet med frokost kl. 8. Selv våknet jeg kl. 7 av meg selv mest sannsynlig pga en del jet lag. Frokosten blie servert i en enorm kantine med all tenkelig mat, bortsett fra amerikanske pannekaker og bacon noe som flere har reagert på. Brus, is og kake serverer de gjerne. Deretter et morgen møte med alle på campen for så å bli delt opp i klasser med andre studenter fra overalt. Jeg kom på Franklin West med en drit bra gjeng. Utrolig fornøyd. Denne gjengen er det jeg skal tilbringe mest tid med her på campen, og det kan jeg leve med.Vi hadde slike typiske bli kjent leker og deretter var det lunsj tid. Den sykeste lunsjen jeg har vært borte i. De hadde alt; pizza, pasta, tomatsaus, hamburgere, pommes frites, wraps, salat, dessert i alle mulige typer, supper, brødmat osv, osv. Kantine området er så stort at man rekke ikke se på alt de har der.

Morgenmøtebuds

Liten lunsj ogsånt

Et lite, dårlig bilde av 1/5 del av spisesalen.

Noen av de bra menneskene i klassen

Etter lunsj møtte vi klassen igjen, dro på en liten rundtur på camp området og så gikk vi en tur til "sentrum". Sentrum her bestod av et postkontor, Dollar Shop (nesten alt koster 1 dollar.) og en bensinstation. Rimelig liten by rett og slett. 

Hvor amerikansk er ikke dette? 

Etter skolen var det tid for disco. Svett var det, varmt og trangt var det også. Jeg holdt meg mest utenfor og fikk meg venner. Haha. Kom meg i seng ca. kl 24:00 her, noe som tilsvarer 06:00 norsk tid så jeg var virkelig helt utslitt.

Full fest.

Nå har en ny dag startet og jeg skal prøve å komme med en oppdatering fra dagen i dag senere i kveld. 

Off we go

For øyeblikket er jeg fremme i Boston med mye blandede følelser. Er en klump full av følelser som trist, redd, spent, glad og enda flere følelser som er vanskelig og sette ord på. Selv med alle disse følelsene har det enda ikke helt gått opp for meg at jeg ikke skal se de hjemme på et år. Jeg føler meg gal som tør og har lyst til det her, det er uforståelig at jeg tør har jeg begynt å tenke. Det er vel slik det skal være i begynnelse. Det er vel helt riktig. Avskjeden var smertefull, men fin. Mamma, Torstein, Inger, Hannah og Thera var følges kompani, og tusen takk for det! Ellers har reisen gått smertefritt fra Oslo til Reykjavik og videre fra Reykjavik til Boston. Nå bærer det videre på camp med flere hundre EF studenter. Det håper jeg på blir morsomt og spennende og lærerrikt. 

Torstein (stefar), meg og mor

Dere er så bra! 

Min kjærligste, herligste mamma 

Reisebuds

Mye mindre fly enn jeg hadde forvented

Den siste tiden før avreise har vært slitsom. Jeg har fått sagt hade til de fleste jeg ønsket og si hade til og tilbrakt mye tid med mine kjæreste. Nå som jeg har reist skulle jeg ønske jeg hadde tilbrakt mye, mye mer tid med dem. Jeg har lyst på mye, mye mer tid med dem. Det er slitsomt og si hade og jeg blir mentalt utslitt av det. Tung i kroppen og har vært rimelig klar for å bare dra. Har gruet meg til å si hade, men samtidig vært klar for å få det overstått. Samtidig som farvell tanken har slitt meg ut, har pakkingen også gjort en fin jobb med å slite på kroppen. Det er virkelig livets valg hva man skal ta med seg for et år. Skal jeg ha den vesken eller den? Skal jeg pakke de skoene eller de? Når får jeg mulighet til å kjøpe det om jeg trenger det? Skal jeg ta med noe personlige ting? Noe å pynte rommet med kanskje? Kanskje bare ta med hele rommet? Følelsen av umulighet har vært innom flere ganger under pakkeprosessen. Nå er i alle fall kofferten pakket og klar, så ingen vei tilbake. 

Skulle gjerne pakket den slik med litt klær rundt. 

Siste dagen i Oslo var planen å slappe av , sykle rundt i Oslo, være en hel masse med mamma, men dessverre hadde jeg en del igjen som måtte ordnes site dagen. Men jeg fikk gått en del rundt i Oslo by og vært med mamma hele dagen. Det var en ganske uhøytidelig dag , men fin dag. 

Siste lunsj 

37 bussen <3<3 

Nå vet jeg ikke om jeg får blogget før jeg er fremme hos familien 3. august. Vi får se. Så vi blogges (orginaliteten selv)!