Kaspara In Vegas : Off we go

For øyeblikket er jeg fremme i Boston med mye blandede følelser. Er en klump full av følelser som trist, redd, spent, glad og enda flere følelser som er vanskelig og sette ord på. Selv med alle disse følelsene har det enda ikke helt gått opp for meg at jeg ikke skal se de hjemme på et år. Jeg føler meg gal som tør og har lyst til det her, det er uforståelig at jeg tør har jeg begynt å tenke. Det er vel slik det skal være i begynnelse. Det er vel helt riktig. Avskjeden var smertefull, men fin. Mamma, Torstein, Inger, Hannah og Thera var følges kompani, og tusen takk for det! Ellers har reisen gått smertefritt fra Oslo til Reykjavik og videre fra Reykjavik til Boston. Nå bærer det videre på camp med flere hundre EF studenter. Det håper jeg på blir morsomt og spennende og lærerrikt.

Torstein (stefar), meg og mor

Dere er så bra!

Min kjærligste, herligste mamma

Reisebuds

Mye mindre fly enn jeg hadde forvented

Den siste tiden før avreise har vært slitsom. Jeg har fått sagt hade til de fleste jeg ønsket og si hade til og tilbrakt mye tid med mine kjæreste. Nå som jeg har reist skulle jeg ønske jeg hadde tilbrakt mye, mye mer tid med dem. Jeg har lyst på mye, mye mer tid med dem. Det er slitsomt og si hade og jeg blir mentalt utslitt av det. Tung i kroppen og har vært rimelig klar for å bare dra. Har gruet meg til å si hade, men samtidig vært klar for å få det overstått. Samtidig som farvell tanken har slitt meg ut, har pakkingen også gjort en fin jobb med å slite på kroppen. Det er virkelig livets valg hva man skal ta med seg for et år. Skal jeg ha den vesken eller den? Skal jeg pakke de skoene eller de? Når får jeg mulighet til å kjøpe det om jeg trenger det? Skal jeg ta med noe personlige ting? Noe å pynte rommet med kanskje? Kanskje bare ta med hele rommet? Følelsen av umulighet har vært innom flere ganger under pakkeprosessen. Nå er i alle fall kofferten pakket og klar, så ingen vei tilbake.

Skulle gjerne pakket den slik med litt klær rundt.

Siste dagen i Oslo var planen å slappe av , sykle rundt i Oslo, være en hel masse med mamma, men dessverre hadde jeg en del igjen som måtte ordnes site dagen. Men jeg fikk gått en del rundt i Oslo by og vært med mamma hele dagen. Det var en ganske uhøytidelig dag , men fin dag.

Siste lunsj