Blogging og meg er ikke helt perfekt. Jeg kan ikke helt føle gnisten. Jeg prøver, men det kjennes vanskelig. Jeg lovet en bildeoppdatering av de siste dagene på camp og jeg skal prøve å få det til. For øyeblikket skjer det så mye hele tiden, nye inntrykk, nye ting å lære, nytt, nytt, nytt. Og jeg har ikke helt tid til å sette meg ned for å blogge. Blogging er ikke helt prioritert.
Nå er jeg ferdig på camp og kommet frem til Las Vegas og familien min. Avskjeden på camp var noe av det mest tårevåte jeg noensinne har vært med på. Det var helt grusomt. Da campen startet sa alle de voksne som var der at vi kom til å begynne å gråte. Jeg trodde virkelig ikke på dem og syntes bare det hørtes teit ut. Når man er på camp etter å ha dratt fra alle sine kjære søker man virkelig noen og knytte seg til, og jeg tror det var det som skjedde etterhvert. Man ble så knyttet til de menneskene man ble kjent med det var nesten like så ille som å dra fra familie. Det dro en buss hvert kvarter fra og med midnatt, og på hver buss var det en fra klassen, og hvert kvarter måtte man si hade til noen nye. Det var fryktelig. Heldigvis dro bussen min 00:45, så jeg måtte bare ta avskjeds runden fire ganger. På de fire rundene dro de som stod meg nærmest og det er helt sprøtt å tenke på hvor vanvittig trist det var. Selv guttene begynte å gråte. Haha, det var helt merkelig. Heldigvis for meg dro jeg sammen med en av mine nærmeste på campen til Las Vegas. Det var utrolig deilig! Hele reisen fra campen til Las Vegas tok oss 15timer. Vi dro fra campen 00:45, og landet i LV 12:45 + 3timer tidsforskjell.
Da jeg kom fram stod mine to vertssøstre, Phoebe og Naomi, og ventet på meg med et "Welcome to Las Vegas Kaspara" skilt. Der etter møtte jeg vertsfaren min Keith, fikk hentet kofferten min og kom oss av gårde fra flyplassen. På vei for å hilse på vertsmoren min Janelle, som var på jobb, kjørte vi på utsiden av "The Strip", hovedgata i Vegas som alle ser på film. Bare av å se det sånn ble jeg ganske overveldet. Vi besøkte Janelle på jobb og jeg fikk meg et nydelig armbånd fra smykkebutikken hun jobber i. Det var utrolig koselig. Senere dro vi på en sushi restaurant for å spise mitt første måltid i Vegas, siden vi alle elsker sushi. Utenom det var det en veldig avslappet dag, jeg pakket ut, fikk omvisning i huset og kom meg litt til rette. I dag var det min første tur i kirken. Det var interessant, og det var mange veldig hyggelige mennesker der. Flere ungdommer som skal begynne på samme skole som meg også, så kommer til å bruke kirken til å få meg et lite nettverk før skolestart.
Må bare si at huset er gigantisk i forhold til hva jeg er vandt til. Og rommet mitt er utrolig koselig. Tenker å ta meg en fotorunde i huset i morgen slik at jeg kan vise det her. Ellers er det veldig varmt her og naturen er veldig annerledes fra Norge. Vi bor jo midt i ørkenen.
Nå står folk i Norge opp og jeg går å legger meg. God morgen! Jeg går og legger meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar