Lykkelig? Lykkelig.

Hadde et mini prosjekt i teater der man skulle dekorere en notatbok med generelle ting om seg selv på utsiden og mer personlige ting om seg selv på innsiden. Når man hadde gjort det skulle man presentere det man hadde dekorert med. Folk åpnet seg skikkelig opp og jeg fikk høre mange forferdelige historier i løpet av de teater timene. Fikk høre om folk som hadde hatt forferdelige barndommer, ble mobbet hele barneskolen, fikk høre om folk som driver med selvskading, folk som hadde mistet noen som stod dem nært og om folk med forferdelige sykdommer, og nesten alle hadde noe forferdelig som hadde skjedd dem. Da det var min tur til å presenterer min notatbok innså jeg hvor ufattelig heldig jeg er og hvor utrolig, utrolig takknemlig jeg er for den familien og de vennene jeg har. Jeg vil nesten si at jeg har vokst opp i de perfekte forhold.

Jeg kan føle meg for heldig noen ganger. Jeg kan få dårlig samvittighet for å være så heldig som jeg er. Jeg føler aldri jeg har rett til å klage på noe som helst når det kommer til mitt personlige liv fordi jeg tenker alltid at det er noen som har det verre. Jeg klarer ikke snakke om ting som er vanskelig for meg fordi det er så små ting som ikke betyr en verdens ting ved siden av andre menneskers problemer. Jeg tror verken vennene mine eller familien min nesten noen gang hører meg snakke om året pappa flyttet til Finland eller at jeg ikke får vært der så mye av tiden som søsknene mine i Finland vokser opp og hvor utrolig mye jeg savner dem meste parten av tiden. Jeg føler ikke jeg har rett til å snakke om disse tingene, og det er ingen andre enn min egen feil at det er sånn. Jeg skylder ikke på noen andre, jeg skylder bare på meg selv for denne tanken om ikke å kunne synes synd på meg selv.

Det kan jo ikke være riktig at man skal føle seg slem eller få dårlig samvittighet for å være lykkelig. Det kan føles som om det ikke er lov til å være lykkelig. Det er alt for mange som har det fælt i verden og jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne gjort noe med det eller delt noe av lykken min, delt noe av takknemligheten eller gjort andre mennesker lykkelige. Alle fortjener og være lykkelig, selv jeg. Jeg må prøve å huske på det. Så kjære mamma, pappa, søsken, steforeldre, besteforeldre, tanter, onkler, fettere, kusiner og mine kjære venner, tusen takk for å være de beste menneskene jeg kunne ha ønsket meg og takk for at dere er de dere er. Takk!


Verdens beste familie.